For over 200 år siden var området som i dag er Furulunden åpne sandsletter. Etter at Gjert Tørresen Gjertsen overtok Halshaug Gård og Skrivergården i 1799 startet han planting av skog for å stoppe sandflukten fra slettene utover mot sjøen. Skotten James Robertson stod for arbeidet og han tok med seg 5000 lerketrær fra Skottland. Disse ble blandet sammen med furu, og siden furu vokser best på sandjord ble det plantet flest furutrær, derav navnet. Dette blir regnet som den første rasjonelle skogplantingen i Norge.Kommunen kjøpte i 1893 Furulunden av Tønnes Wattne.

I krigsårene1940-1945 holdt 2000 tyske soldater til i Furulunden. Området var da lukket for lokalbefolkningen, og strendene og stiene var minelagt. I tillegg ble utallige bunkere/bunkeranlegg bygget, disse ser man fremdeles restene av.

Furulunden er i dag et yndet friluftsområde på ca 1400 dekar som ligger mellom sjøen, strendene og bebyggelsen i byen, med kun få minutters gangavstand fra Mandals sentrum. Furulunden ble i 2001 kåret til Norges beste friluftsområde.

Allerede da eiendommen ble solgt til Mandal kommune ble det tatt inn i skjøtet en «bevaringsklausul». Den ble grunnlaget for innbyggernes stadige engasjement mot utbygging og inngripende tiltak som gjaldt Furulunden. Det opprinnelige vernet gjaldt skogen som ble plantet for å hindre sandflukt. Etter hvert utviklet området seg til rekreasjonsområde med Mandal Byselskap som pådriver. 

I 1987 ble en større bevarings-/reguleringsplan for Mandal by, som også omfatter deler av Furulunden, vedtatt. Detaljregulering for Furulunden, vedtatt 23.12.2023, erstatter denne reguleringsplanen.

Store deler av området er regulert til offentlig friområde med sterkt begrenset mulighet for bebyggelse. I forvaltningsplanen Mandalsstrendene er det beskrevet et «spesialområde - bevaring».

I 2022 ble store deler av området, inkludert Sjøsanden, statlig sikret. 

I arkivet til Furulundens venner finnes dokumentasjon på foreningens og innbyggernes engasjement i disse store sakene.